Dagen kom og jeg mtte opp på Kløfta stasjon for å ta følge til Stryn med ei av de syv andre som også hadde blitt invitert med! Gleden var stor da hun hadde de samme tankene som meg om turen; "Er de andre superflinke?" "Har jeg med alt jeg trenger?" "Er jeg godt nok trent?" osv.
Vi kom fort over bekymringene, når vi fant ut at vi var på samme nivå hva gjaldt både skiferdigheter, erfaring, kondisjon etc :)
Vel fremme i Stryn mtte vi en god gjeng med hyggelige folk som gledet seg til tur, blant annet to guider fra http://www.norgesguidene.no/ , som loset oss gjennom fire herlige dager i fjellheimen!
Etter pakking av sekk, grilling, testing av utstyr og hyggelig samvær på Nygård Camping i Stryn, begynte vi eventyret med fjellklatring før vi tok kvelden og ladet opp til morgensdagens etappe, veien opp mot Lodalskåpa.
Lodalskåpa er Jostedalsbreens høyeste topp og blir kalt "Norges tak" fordi utsikten skal være formidabel og man kan skue utover hele Vestlandet....
Samling og opplæring i skredsøking på et flatt parti på vei opp,
i bakgrunnen sees DNTs hytte på Bødalssetra.
Det gikk opp og opp og opp og opp...
Vi klatret mange hunde høydemeter den første dagen og hele dagengikk med til vandring oppover, med kun korte pauser med inntak av nøtter, sjokolade og drikke. Til tross for at vi var slitne, var vi fulle av pågangsmot og alle i godt humør!
Tåken ble tettere og tettere jo høyere vi kom ..
Vel fremme på rundt 1500 høydemeter ristet vi ut melkesyren, tok av skia, gravde etter vann og laget oss en utedo- bokstavelig talt ute-do..
I løpet av natten ble været enda verre , da jeg våknet på natten trodde jeg at teltet vårt plutselig hadde landet ved en motorvei og at det var rushtid- vinden rev og slet i teltduken og det var et spetakkel uten like- fr det plutselig ble helt helt helt stille... - og BOOOM! Så slo vinden til igjen :)
Spennende!
Vi pakket sekkene og la på vei lenger oppover fjellsidene, da vi kom opp på rundt 2000 moh og var nådd isbreen, var det for dålig sikt til at det var forsvarlig å fortsette. For å bestige Lodalskåpa må man den siste biten klatre med stegjern og seler, sikre hverandre og ta de nødvendige forholdsregler. Snøskredfaren, dårlig sikt til bresprekker og den sterke vinden gjorde sitt til at avgjørelsen om retur ble tatt.
Man skulle kanskje tro at nedturen var en opptur... Med mine skiferdigheter, som klarer seg bra til preparerte løyper, kom jeg til kort i dette terrenget. Tung sekk, uvante ski, mye løssnø og superbratt nedkjøring gjorde sitt til at det ble en utfordrende nedtur- men jeg kom meg ned! Og det var en god mestringsflelse jeg hadde da jeg kom meg ned etappe for etappe!
Det er virkelig tøffinger som driver med dette og hiver seg nedover fjellsidene- jeg er ikke så tøff, men ned måtte jeg- og moro var det ! :)
Naturen var storslagen, selv om vi fikk begrenset mulighet til å nyte den fullt ut..
Vel nede og galde for å ha opplevd noen strie døgn i det ville landskapet og fornøyde med egen innsats, tross rekordhøy mengde melkesyre i beina ;)
Vel fremme på campingen fikk vi rømmegrøt fra Stryn med spekemat og hjemmelaget flatbrød, øl og et foredrag fremført av David Durkan, walisisk fjellekspert og grunnlegger av veldedige organisasjoner i Nepal.¨
Det ble et par turer til på denne turen, men det jeg husker mest er bakeribesøket med David før hjemreisen den siste dagen- Et fantastisk menneske med en enorm kunnskap om vandring i fjellene- uten ski og et hjerte for alle mennesker som ikke har trukket vinnerloddet- nemlig det å bli født i Norge...:)
Tusen takk til Bergans og Norgesguidene for en flott tur!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar